Nei, nå skal du høre her..

Nå er det vel en stund siden jeg har skrevet noe. Derfor vil sannsynligvis heller ingen vite at jeg skriver noe nå. Men det får bare være, akkurat dette innlegget får fungere som terapi for meg selv da.

Jeg har sittet ved skrivebordet på rommet mitt i hele ettermiddag og kveld og jobbet med matte. Etter en stund snur jeg meg og ser bak. Bak meg står TV-en min. Når jeg ser på TV-en ser jeg en blodig mann. Jeg ser ikke lengre på TV-en enn et par sekunder før jeg snur meg tilbake til mattebøkene. Men med en gang jeg gjør det så tenker jeg at det som var på TV-en virket interessant, så jeg snur meg tilbake for å se mer av det. Da oppdager jeg at TV-en er slått av. Det går opp for meg at jeg ikke har sett på TV i dag, og TV-en har derfor vært avslått i hele dag. Hvor den blodige mannen skulle komme fra, det vet ikke jeg.. Men det var utvilsomt skummelt.

Når jeg tenker over det så er det ikke første gang jeg opplever at TV-en skremmer meg. En gang kom jeg hjem fra et besøk. Det var midt på natten, og jeg tenkte jeg skulle liste meg inn for å ikke vekke familien. Da jeg kom inn hørte jeg at det var noen høye lyder fra andreetasjen. Jeg antok at det bare var pappa som var oppe sent og så TV. Jeg gikk opp i andreetasjen og oppdaget at det var min egen TV som sto på, og lyden var skrudd så høyt at det var utrolig at noen i det hele tatt kunne sove i huset. Jeg ble skremt av det, slo av TV-øyeblikkelig, og la fjernkontrollen fra meg på nattbordet. Det ble stille i huset, og jeg satte meg i senga og slappet av. Så gikk det omtrent 10 sekunder, og så hadde TV-en slått seg på helt av seg selv! Jeg skvatt noe sinnsykt, fordi lyden var så høy. Heldigvis slo den seg ikke på igjen etter at jeg slo den av for andre gang.

Men det var sikkert bare fordi jeg satt og studerte TV-en lenge etterpå...