Nei, nå skal du høre her..

Heia bloggen XOXOXOXOXOXO

Okei, jeg har fått masse klager på at jeg har latt bloggen dø. Det skal ikke skje. Men det er begrenset hvor mye interessant man kan skrive, når det ikke skjer så mye spesielt for tiden.

Min hverdag består for det meste av skole. Jeg har sånn smått begynt å repetere til eksamen i juni, samtidig som jeg prøver å henge med på det vi lærer nå. Jeg synes egentlig det går ganske bra. Nesten FOR bra. Det virker som at mange stresser, og da føler jeg selv at det er noe jeg må ha oversett, ettersom jeg ikke er like stressa.

Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om fagene jeg har, og hva jeg synes om dem!

Biokjemi: Et veldig omfattende fag hvor vi lærer om næringsstoffer og hvordan de brytes ned og brukes som energikilde/byggesteiner i kroppen. Pluss en hel del random ting som enzymkinetikk og cellesignalisering. Er egentlig et helt ok fag, men skal man lære noe må man bruke mye tid på det. Noe jeg kanskje ikke har vært så flink til disse månedene etter jul. Vi ble ferdige med faget før jul, men har ikke eksamen i det før til våren, så da har man mange måneder til å glemme alt man har lært!

Cellebiologi: Om prosesser som skjer i cellene, pluss at vi lærer om alle organellene. Det inngår en del biokjemi i dette, men hovedfokuset er eukaryote celler, ikke e.coli som i biokjemien. I tillegg knyttes det meste vi lærer opp mot kreft. Dette er det faget jeg liker minst av alle. Boka er lett å lese, kanskje den letteste jeg har, men den er bare så forbanna kjedelig.

Genetikk: Ikke et veldig vanskelig fag, ikke til nå i alle fall. Men det er ganske interessant! Det handler om ulike genetiske sykdommer, og hvordan de nedarves til avkom.Vi lærer også om ulike typer genmutasjoner, og litt om kreft.

Histologi: Vi lærer om hvordan ulike typer vev i kroppen ser ut, først og fremst i lysmikroskop. Det er kjempegøy! Dette er et veldig visuelt fag, og vi leser lite (Les: ingenting..). Dessuten skjønner man ganske mye mer i de andre fagene vi har, når vi får se vevet på denne måten.

Embryologi: Vi har bare hatt én time hittil med dette faget. Vi har tre til neste uke, så kan kanskje si litt mer om det da. Men det handler altså om hvordan et embryo utvikler seg fra befrutning til sånn 9. uke, i all hovedsak. Selve faget virker veldig interessant, og jeg har faktisk kjøpt boka, i motsetning til rundt 90 % av studentene, som satser på at forelesningene er nok for å stå på eksamen. Heldigvis er ikke jeg bare opptatt av å stå. Jeg vil lære ting.

Fysiologi: Læren om hvordan kroppen fungerer, hvordan organer samarbeider i organsystemer, og hvordan kroppen opprettholder homeostase (du kan se på det som å holde kroppen i likevekt, selv om det ikke stemmer helt). Kanskje mitt favorittfag. Jeg kan godt lese boka bare for gøy. Dessuten har jeg til nå bare møtt gode forelesere i faget.

Så ja. Selv om det meste av min hverdag bare er skole, så er det sånn jeg liker det. Stolt nerd!

foreleser i embryologi: Instinktet og ønske om reproduksjon er så sterkt hos mange i ung alder at de gjør ting som de angrer på når de blir eldre. Bare tenk på skillsmissestatistikken.

Lene og Silje snakke om flørteboka:
Silje: den e ganske basal. Det e tom flørting som skal føre til sex..
Lene: tom flørting??

Norsklærer på Oslo Katedralskole: det er en misforståelse at norsk skal være morsomt!

Ine: æ må få sangen ut av hjernen
Cecilie: Hvilken hjerne?

Silje: æ vil bare at han skal fylle hullet

Dinside.no: Facebooks melding om det nye meldingssystemet har fått nesten 65.000 erigerte tomler

Lene: Du kan ikke la stanga gjøre alt arbeidet!

Hanne: Men når æ flytte ut så vil æ ha eget soverom. Som æ kan rote på.

Foreleser Huseby: Det er lenge til jul, jeg ønsker meg svamp, NÅ!

Kommentator på TV2 under Tour de France: Det kryr av syklister her.

Cecilie: Oj, for noen fine baller.

Kjemilærer: Han har ei jernkule av gull.

Nikoline: Æ føle æ har mer snørr i hodet enn hjerne

Mia: Ah, no har æ stådd og slitt med å få den inn, og så dett den bare ut igjen!

Random: Oj, hei! Kjente deg nesten ikke igjen med klær på!

Nå er det vel en stund siden jeg har skrevet noe. Derfor vil sannsynligvis heller ingen vite at jeg skriver noe nå. Men det får bare være, akkurat dette innlegget får fungere som terapi for meg selv da.

Jeg har sittet ved skrivebordet på rommet mitt i hele ettermiddag og kveld og jobbet med matte. Etter en stund snur jeg meg og ser bak. Bak meg står TV-en min. Når jeg ser på TV-en ser jeg en blodig mann. Jeg ser ikke lengre på TV-en enn et par sekunder før jeg snur meg tilbake til mattebøkene. Men med en gang jeg gjør det så tenker jeg at det som var på TV-en virket interessant, så jeg snur meg tilbake for å se mer av det. Da oppdager jeg at TV-en er slått av. Det går opp for meg at jeg ikke har sett på TV i dag, og TV-en har derfor vært avslått i hele dag. Hvor den blodige mannen skulle komme fra, det vet ikke jeg.. Men det var utvilsomt skummelt.

Når jeg tenker over det så er det ikke første gang jeg opplever at TV-en skremmer meg. En gang kom jeg hjem fra et besøk. Det var midt på natten, og jeg tenkte jeg skulle liste meg inn for å ikke vekke familien. Da jeg kom inn hørte jeg at det var noen høye lyder fra andreetasjen. Jeg antok at det bare var pappa som var oppe sent og så TV. Jeg gikk opp i andreetasjen og oppdaget at det var min egen TV som sto på, og lyden var skrudd så høyt at det var utrolig at noen i det hele tatt kunne sove i huset. Jeg ble skremt av det, slo av TV-øyeblikkelig, og la fjernkontrollen fra meg på nattbordet. Det ble stille i huset, og jeg satte meg i senga og slappet av. Så gikk det omtrent 10 sekunder, og så hadde TV-en slått seg på helt av seg selv! Jeg skvatt noe sinnsykt, fordi lyden var så høy. Heldigvis slo den seg ikke på igjen etter at jeg slo den av for andre gang.

Men det var sikkert bare fordi jeg satt og studerte TV-en lenge etterpå...

Dagbladet serverte denne nyheten på forsiden tidligere i dag:

Dette virker interessant! Joda, helt til man trykker på 'les mer', og får vite hva de EGENTLIG har gjort.

Ikke så interessant likevel da.. Men det er tydelig at slike typer overskrifter fungerer på lesertallet. Det bør ikke komme som noen overraskelse hvilken artikkel som er den mest leste det siste døgnet!

Kattungene er nå to og en halv uke gamle. Først mente vi at det var fire gutter vi hadde fått. Nå viser det seg at den ene trolig er ei jente, men man kan ikke si sånt helt sikkert før de er nærmere fire uker gamle.

De har akkurat åpnet øynene, og de har blitt mer interesserte i hva som skjer i verden rundt dem. Det er like før de krabber ut av eska selv. Vi hadde dem på gulvet utenfor eska for første gang i dag. Stakkars mamma Freia ble helt forstyrt av det. Alle ungene gikk hver sin vei, og hun hadde ingen kontroll! Hun prøvde å bære en av dem, men den var for tung for henne. de veier jo 400 gram, er ikke greit for en liten mammakatt å løfte noe så tungt med munnen.

Etterpå la vi dem i eska deres igjen. Den står på badet i 2. etasje. Etter en liten stund oppdaget broren min at det bare lå tre kattunger der! Vi fikk helt panikk. Hvor er den siste? Kan den virkelig har greid å komme seg ut selv? Vi sjekket trappa. Ingen hadde falt ned der heldigvis. Vi måtte lete huset rundt etter den lille hårballen. TIlslutt ble den funnet. Under senga til søstra mi i første etasje. Det er ikke en vanlig seng, men en sånn fancy seng med skuffer under, og en liten hylle som en katt kan knø seg igjennom for å komme bak og inni senga. Og helt dit hadde hun altså greid å bære den største og tykkeste ungen hennes. Hun hadde altså bestemt seg for at ungene hennes ikke lengre var trygg i eska si hvor vi kunne få tak i den. Så da tar hun den med seg til et sted vi ikke kan komme til.

Hun må vel lære seg snart at ungene blir store, og de må få lov til å utforske verden. Og tror nok vi må sikre trappa snart, slik at ingen klatrer i den, og faller ned.

"Kongeørna angriper og dreper reinkalven med kalvens mor som vitne. Se den utrolige bildeserien her!"

Ser det ut som jeg har lyst til å se noe sånt???

nordlys.no

1. Gå til google maps og søk på følgende: 47.110579,9.227568

2. Trykk på mer -> street view

3. Se opp i luften

En natt for ikke lenge siden hadde jeg en rar drøm. Jeg var i et hus sammen med mange andre mennesker. Det var ett stort rom, og mange små. Vi fikk vite at nesten alle kom til å dø her. Det gikk døde mennesker rundt der inne, og det var deres oppgave å sørge for at flest mulig døde. De kunne finne på å plutselig halshugge en person.

Om man gikk alene inn på et av de små rommene kunne man få tips om hvem som kom til å dø, og hva man selv kunne gjøre for å holde seg i live. Det var ganske skummelt, for det var ikke enkle ting de krevde av oss bare for at vi skulle være sikret å leve litt lengre.

Etter hvert måtte alle delta i et slags brettspill. Det hele gikk ut på å ikke dø av medikamentoverdose. På feltene på brettet sto det hvilket medikament man skulle spise, og hvor mye. Jeg greide meg ganske bra, helt til jeg fikk beskjed om å spise 200 tabletter Brexidol. Heldigvis våknet jeg av klokka før jeg rakk å reagere på det.

Natt til onsdag ble det født fire nydelige kattunger! De er helt nydelige. Mamma Freia er veldig flink, og passer godt på dem alle. Det er litt kjedelig at alle fire er gutter, da er det ingen som får noen jentenavn fra Harry Potter!



Er et morsomt ord.

Nå er det bare tre dager igjen til jeg begynner på UiT. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Jeg ser frem til å komme meg litt videre, men samtidig føler jeg at jeg har begitt meg ut på en fjelltur hvor alle fjellene er alt for høye og bratte til at jeg greier å komme meg opp.

Men man kan ikke bare stå på bakken og se opp mot toppen. Da vil man aldri vite om man faktisk greier å komme seg opp.

Passende quote fra "Dagens sitat" på ordtak.no:
I det lange løp treffer man bare det man sikter på. Derfor er det like bra å sikte høyt, selv om du bommer i første forsøk.
Henry David Thoreau